Standarder og regelverk for vibrasjonsisolering

Ved elastisk opplagring av maskiner, anlegg og byggverk spiller ulike standarder, retningslinjer og regelverk en rolle – for dimensjoneringen, for materialprøvingen og for vurderingen av vibrasjoner og støy. Denne oversikten forklarer kort hva det enkelte regelverket gjelder, og når det kan bli relevant for prosjektet ditt – fra norske standarder som NS 8176 til tyske og internasjonale regelverk.

Oversikt

Standard / regelverk	Innhold	Relevant for
DIN 4150-2	Vibrasjoner i byggevirksomhet – virkninger på mennesker i bygninger (Tyskland)	bolig- og kontorbygg ved maskiner, jernbanelinjer eller byggeplasser; vurdering av merkbare vibrasjoner
DIN 4150-3	Vibrasjoner i byggevirksomhet – virkninger på bygningskonstruksjoner (Tyskland)	beskyttelse av bygg og bygningsdeler mot skader fra vibrasjoner (f.eks. presser, pæling, trafikk)
NS 8176	Vibrasjoner og støt – måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker (Norge)	boliger og andre bygg ved jernbane, vei og trikk; komfortklasser A–D
NS 8141	Vibrasjoner og støt – veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk (Norge)	sprengning, pæling, spunting og annet anleggsarbeid nær eksisterende bygg
VDI 2062 del 1	Vibrasjonsisolering – begreper og metoder	grunnlag for dimensjonering av kilde- og mottakerisolering
VDI 2062 del 2	Vibrasjonsisolering – isolasjonselementer	valg og nøkkeltall for elastomer-, fjær- og luftfjærelementer
VDI 3833	Vibrasjonsdempere og svingningsdempere (tilgere)	begreper, typer og dimensjonering av dempere og tilgere, f.eks. ved resonansproblemer
EN 1299	Vibrasjonsisolering av maskiner – opplysninger for bruk av kildeisolering	informasjon som maskinprodusenter og brukere bør utveksle for dimensjonering av en maskinopplagring
ISO 815	Elastomerer – bestemmelse av kompresjonssett	langtidsegenskaper og tilbakefjæringsevne for lagermaterialer under langtidslast
ISO 7619	Elastomerer – bestemmelse av inntrykkshardhet (bl.a. Shore A)	materialbeskrivelse og kvalitetskontroll av elastomerplater og puter
ISO 10846	Laboratoriemetoder for måling av vibroakustiske overføringsegenskaper for elastiske elementer	bestemmelse av dynamisk stivhet for lagerelementer
TA Lärm	Teknisk forskrift om beskyttelse mot støy (tysk forvaltningsforskrift til BImSchG)	støy fra næringsanlegg i nabolaget, også ved overføring innenfor bygninger (Tyskland)
DIN 4109	Lydisolering i bygg (Tyskland)	krav blant annet til støy fra tekniske installasjoner i rom som skal beskyttes
NS 8175	Lydforhold i bygninger – lydklasser for ulike bygningstyper (Norge)	blant annet støy og strukturlyd fra tekniske installasjoner i bygg
TEK17 § 13-6	Byggteknisk forskrift – lyd og vibrasjoner (Norge)	krav til tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold i byggverk
EN 45545-2	Brannbeskyttelse i skinnekjøretøy – krav til brannegenskaper for materialer og komponenter	elastomerkomponenter i skinnekjøretøy
VC-kurver (Vibration Criteria)	bransjevanlige vibrasjonskriterier for følsomt utstyr og rom (ingen standard)	laboratorier, renrom, mikroskopi, måleteknikk, halvlederproduksjon
Klasseregler i skipsbygging	regelverk fra klasseselskapene for skip og offshoreanlegg	opplagring om bord, maskinfundamenter, oppstilling av aggregater

Kortbetegnelser uten utgavedato; avgjørende er den utgaven som er avtalt i prosjektet eller til enhver tid gjelder.

Vibrasjoner i bygninger: DIN 4150-2 og DIN 4150-3

Den tyske standardserien DIN 4150 behandler vibrasjoner i byggevirksomhet. Del 2 beskriver hvordan vibrasjoners virkning på mennesker i bygninger måles og vurderes – for eksempel i boliger ved en produksjonshall eller en jernbanelinje. Del 3 ser på virkningen på bygningsmassen og brukes til å vurdere om vibrasjoner kan gi skader på bygg eller bygningsdeler. Begge delene blir særlig relevante ved presser, stanser, tunge maskiner og byggeprosjekter langs trafikkårer – se Bygg og fundamenter og Jernbane og trafikk. I Norge brukes tilsvarende NS 8176 og NS 8141 (se under).

Norge: NS 8176, NS 8141, NS 8175 og TEK17

NS 8176 beskriver hvordan vibrasjoner fra landbasert samferdsel (jernbane, vei, trikk) måles i bygninger, og gir veiledning for å vurdere virkningen på mennesker. Standarden deler bygninger inn i klassene A til D ut fra en statistisk maksimalverdi for veid svingehastighet. NS 8141 gir veiledende grenseverdier for å unngå skader på byggverk fra vibrasjoner, blant annet fra sprengning og anleggsarbeid. Relevant for elastisk opplagring av bygg langs jernbane og trafikk og for bygg og fundamenter.

NS 8175 inneholder lydklasser for ulike bygningstyper, blant annet for støy fra tekniske installasjoner som også overføres som strukturlyd. Byggteknisk forskrift (TEK17) § 13-6 krever at byggverk prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold; NS 8175 og NS 8176 brukes ofte som grunnlag for å dokumentere dette. Hvilken klasse og hvilke verdier som gjelder i prosjektet ditt, følger av forskriften, standardene og prosjektets krav – se også Tekniske installasjoner og varmepumper.

Dimensjonering av maskinopplagringer: VDI 2062, VDI 3833 og EN 1299

VDI 2062 del 1 forklarer begreper og metoder innen vibrasjonsisolering, for eksempel egenfrekvens, frekvensforhold og isolasjonsgrad, samt skillet mellom kilde- og mottakerisolering. Del 2 beskriver de vanlige isolasjonselementene – fra elastomerlagre via stålfjærer til luftfjærer – og nøkkeltallene deres.

VDI 3833 handler om vibrasjonsdempere og tilgere. Den blir interessant når en bygningsdel eller maskin kommer i resonans og svingningen skal dempes eller tilges målrettet. EN 1299 fastsetter hvilke opplysninger som bør stilles til rådighet ved bruk av kildeisolering – for eksempel masser, tyngdepunkt, eksitasjonsfrekvenser og krefter. Standarden er en god sjekkliste for datautvekslingen mellom maskinprodusent, rådgiver og leverandør av opplagringen.

Materialprøving: ISO 815, ISO 7619 og ISO 10846

Disse standardene beskriver prøvingsmetoder for elastomerer og elastiske elementer. ISO 815 regulerer bestemmelsen av kompresjonssett, altså den varige deformasjonen etter en definert trykkbelastning. Nøkkeltallet gir indikasjoner på langtidsegenskapene under langtidslast. ISO 7619 beskriver målingen av inntrykkshardhet, for eksempel Shore A-hardhet.

ISO 10846 omfatter laboratoriemetoder for måling av den dynamiske stivheten til elastiske elementer. Særlig for elastomerer avviker den dynamiske stivheten fra den statiske – den er derfor viktig for en nøyaktig prognose av isolasjonsvirkningen. Hvilke prøveverdier som foreligger for et bestemt materiale, finner du i databladet for produkttypen som oppgis i tilbudet; en oversikt over materialene finner du under Materialer og tekniske data.

Lydisolering: TA Lärm og DIN 4109

TA Lärm er en tysk forvaltningsforskrift til forurensningsloven (BImSchG). Den regulerer kartlegging og vurdering av støy fra nærings- og industrianlegg i nabolaget – inkludert lydoverføring innenfor bygninger. DIN 4109 fastsetter krav til lydisolering i bygg, blant annet for støy fra tekniske installasjoner som ventilasjonsaggregater, pumper eller heiser. En elastisk opplagring reduserer overføringen av strukturlyd og kan dermed bidra til at kravene overholdes; luftlyden fra selve anlegget erstatter den ikke. Mer om dette under Tekniske installasjoner og varmepumper.

Brannbeskyttelse i skinnekjøretøy: EN 45545-2

EN 45545-2 definerer krav til brannegenskapene for materialer og komponenter i skinnekjøretøy. Kravene er gradert etter driftsforhold og kjøretøyets konstruksjon. Om det foreligger dokumentasjon etter EN 45545-2 for et bestemt materiale, avhenger av typen – vi oppgir dokumentasjonen i tilbudet. For opplagringer i spor- og byggområdet gjelder andre regelverk; bakgrunn finner du under Jernbane og trafikk.

Laboratorier og presisjonsutstyr: VC-kurver

VC-kurvene (Vibration Criteria) er internasjonalt utbredte vibrasjonskriterier for rom med følsomt utstyr, for eksempel mikroskoper, målemaskiner eller litografianlegg. De er ingen standard, men brukes ofte i prosjekteringskrav for laboratorier, renrom og forskningsbygg. Ofte angir dessuten utstyrsprodusenten tillatte vibrasjonsverdier på oppstillingsstedet. Hvilken kurve som gjelder, fastsettes som regel av rådgiveren eller utstyrsprodusenten – se også Laboratorier og forskning.

Skip og offshore: klasseselskapenes regler

Skip og offshoreanlegg bygges og følges opp etter reglene til et klasseselskap. Disse regelverkene inneholder blant annet krav til maskinfundamenter, oppstilling av aggregater og eventuelt godkjenning av enkeltkomponenter. Om en opplagring krever typegodkjenning eller prosjektspesifikk godkjenning, avhenger av klasse, monteringssted og komponent. Om det foreligger tilsvarende dokumentasjon for en produkttype, avklarer vi i tilbudet. Mer under Skip og offshore.

Hvilken dokumentasjon foreligger for prosjektet ditt?

Ikke alle standarder er relevante for alle prosjekter, og ikke alle produkttyper har de samme prøvingene. Hvilken dokumentasjon som foreligger for en konkret produkttype – for eksempel datablad med kurver, prøverapporter eller godkjenninger – oppgir vi i tilbudet. Fortell oss i forespørselen hvilke regelverk som kreves i anbudet eller prosjekteringen.

Ofte stilte spørsmål

Hvilken standard regulerer vibrasjoner i bygninger?

I Norge brukes NS 8176 for vurdering av vibrasjoner fra landbasert samferdsel i bygninger med hensyn til mennesker, og NS 8141 for veiledende grenseverdier mot skader på byggverk. I Tyskland behandles vibrasjoner i byggevirksomhet i standardserien DIN 4150: del 2 vurderer virkningen på mennesker i bygninger, del 3 virkningen på bygningsmassen. Grenseverdiene finner du i den gjeldende utgaven av standarden. Bakgrunn om elastisk opplagring av fundamenter finner du under Bygg og fundamenter.

Hvilke regelverk hjelper ved dimensjonering av en maskinopplagring?

Grunnlag og begreper beskrives i VDI 2062 (del 1 metoder, del 2 isolasjonselementer). EN 1299 lister opplysningene som trengs for en kildeisolering, for eksempel masse, tyngdepunkt og eksitasjonsfrekvenser. Et første overslag gir isolasjonskalkulatoren vår.

Hvilken dokumentasjon foreligger for de vibrasjonsdempende mattene deres?

Det avhenger av produkttypen. Hvilken dokumentasjon – for eksempel datablad med kurver, prøverapporter eller godkjenninger – som foreligger for en konkret type, oppgir vi i tilbudet. Oppgi regelverkene som kreves i prosjektet ditt i hurtigforespørselen.

Hvorfor oppgir dere ingen grenseverdier på denne siden?

Grense- og veiledende verdier avhenger av utgave, områdetype, bruk og målemetode og er fastsatt i selve regelverkene. En forkortet gjengivelse kan føre til feil konklusjoner. Bruk den gjeldende utgaven; begrepene forklares i ordlisten vår.

Hvilke grenseverdier gjelder for vibrasjoner i boliger etter NS 8176?

NS 8176 deler bygninger inn i vibrasjonsklassene A til D, der A gir best og D dårligst vibrasjonsforhold; vurderingen baseres på den statistiske maksimalverdien for veid svingehastighet. Hvilken klasse som legges til grunn – for nye boliger og ny samferdselsinfrastruktur ofte klasse C – og de tilhørende verdiene i mm/s finner du i standarden og i myndighetenes retningslinjer. En elastisk opplagring av bygget eller sporet kan bidra til å overholde kravet; dimensjoneringen bygger da på en vibrasjonsprognose. Mer under Jernbane og trafikk.

Les mer: Materialer og tekniske data · Isolasjonskalkulator · Standarder og regelverk · Ordliste · FAQ · Nedlastinger