Beregn vibrasjonsisolering – nettkalkulator
Finn egenfrekvens, innfjæring, isolasjonsgrad og flatetrykk på få sekunder – inkludert anbefaling av passende belastningsklasse.
1. Maskinens eksitasjonsfrekvens
2. Ønsket vibrasjonsisolering
Resultat (veiledende verdier)
Forenklet, udempet énmassemodell. Den beregnede isolasjonsgraden beskriver vibrasjonsoverføringen – den betyr ikke en tilsvarende reduksjon av lydnivået.
3. Flatetrykk og mulige belastningsklasser
Klassene er kandidater for forhåndsvalg. En materialanbefaling krever kurvene til den konkrete produkttypen – dem kontrollerer vi for tilbudet ditt.
Nytt: Isolasjonssjekk. Kontroller den planlagte opplagringen på to minutter for overlast, resonans i hele turtallsområdet, lydbroer og manglende opplysninger – med trafikklys og valgfri frekvensmåling med smarttelefon. Til isolasjonssjekken →
Slik fungerer beregningen
En elastisk opplagring isolerer vibrasjoner først når egenfrekvensen ligger godt under maskinens eksitasjonsfrekvens. Først ved et frekvensforhold på mer enn √2 (≈ 1,41) begynner isolasjonsvirkningen – jo større forholdet er, desto bedre. Ligger de to frekvensene nær hverandre, er det fare for resonans, og vibrasjonene forsterkes.
Kalkulatoren bruker den forenklede modellen for en udempet énmassesvinger: isolasjonsgrad = 1 − 1 / ((f / f0)² − 1) og f0 ≈ 15,76 / √(innfjæring i mm). Resultatene er veiledende verdier. Demping, elastomerers dynamiske stivhet, vippesvingninger og underlaget tas ikke med – derfor dimensjonerer vi hver løsning individuelt.
Typiske eksitasjonsfrekvenser – åpne direkte i kalkulatoren
| Maskin / anlegg | Typisk eksitasjonsfrekvens | I kalkulatoren |
|---|---|---|
| Transformator i 50 Hz-nett | 100 Hz (overharmoniske 200 / 300 Hz) | Kontroller 100 Hz |
| Transformator i 60 Hz-nett | 120 Hz | Kontroller 120 Hz |
| Elektromotor / pumpe, 4-polet | ca. 1 450–1 500 o/min ≈ 24–25 Hz | Kontroller 1 450 o/min |
| Elektromotor / pumpe, 2-polet | ca. 2 900–3 000 o/min ≈ 48–50 Hz | Kontroller 2 950 o/min |
| Nødstrømsaggregat / generator | 1 500 o/min = 25 Hz | Kontroller 1 500 o/min |
Ofte stilte spørsmål om kalkulatoren
Hvordan regner jeg om turtall til eksitasjonsfrekvens (f.eks. 1 450 o/min ≈ 24 Hz)?
Del turtallet på 60: 1 450 o/min tilsvarer ca. 24 Hz, 1 500 o/min 25 Hz og 2 950 o/min rundt 49 Hz. Ved stempelmaskiner og flersylindrede motorer kan det i tillegg oppstå multipler av rotasjonsfrekvensen – avgjørende for dimensjoneringen er som regel den laveste relevante eksitasjonsfrekvensen.
Hvorfor må frekvensforholdet ligge over √2?
Under η = √2 ≈ 1,41 overfører den elastiske opplagringen mer vibrasjoner enn det som ville kommet frem uten opplagring – rundt η ≈ 1 oppstår resonans. En merkbar isolasjonsvirkning begynner først godt over dette; i praksis tilstreber man et forhold på 2,5 til 3 eller mer.
Hvilken isolasjonsgrad er fornuftig for mitt bruksområde?
For industrihaller holder ofte 70–80 %. I bygg med kontorer, boliger eller følsom teknikk tilstreber man som regel 85–95 %. Avgjørende er hvor mye vibrasjonene ved mottakeren må reduseres – det avklarer vi gjerne som del av dimensjoneringen.
Hvor mange dB tilsvarer en isolasjonsgrad på 90 %?
En isolasjonsgrad på 90 % betyr en overføringsfaktor på 0,1 – det tilsvarer ca. 20 dB mindre vibrasjonsoverføring. 80 % tilsvarer rundt 14 dB, 95 % rundt 26 dB og 99 % rundt 40 dB. Dette beskriver strukturlyden, ikke direkte det hørbare lydnivået i rommet.
Hvilken frekvens bruker jeg når det finnes flere eksitasjonskilder?
Bruk den laveste relevante eksitasjonsfrekvensen – den er mest kritisk for isoleringen. Ved pumper og vifter kan det i tillegg oppstå skovl- eller vingefrekvenser, ved transformatorer overharmoniske ved 200 og 300 Hz; disse ligger høyere og isoleres da som regel enda bedre.
Hva skjer ved oppstart når maskinen passerer resonansen?
Ved oppstart og utkjøring passerer maskinen kortvarig opplagringens egenfrekvens. Ved rask oppstart er det som regel ukritisk. Ved hyppige starter, lang utkjøring eller turtallsregulering med frekvensomformer bør hele turtallsområdet kontrolleres – høyere demping eller en annen avstemming kan da være fornuftig.
Hvorfor avviker den dynamiske stivheten fra den statiske?
Elastomerer er stivere under rask, vekslende belastning enn under statisk last. Den faktiske egenfrekvensen ligger derfor som regel litt over verdien som følger av den statiske innfjæringen. Dette tar vi hensyn til i dimensjoneringen ut fra kurvene til den konkrete produkttypen.
Hva gjør man når tyngdepunktet ikke ligger midt på?
Da belastes opplagerpunktene ulikt. For at maskinen skal fjære jevnt inn og det ikke skal oppstå vippesvingninger, tilpasses lagerflaten per opplagerpunkt til den aktuelle lasten – for eksempel med ulike putestørrelser eller belastningsklasser.
Ønsker du en bindende dimensjonering?
Send oss vekt, oppstillingsflate og turtall for maskinen – så velger vi riktig materiale, hardhet og tykkelse.
Alle belastningsklasser og materialer finner du under Materialer og tekniske data.
Flere bruksområder: Transformatorer · Pumper og kompressorer · CNC-maskiner og presser · Tekniske installasjoner og varmepumper · Jernbane og trafikk · Skip og offshore · Bygg og fundamenter · Laboratorier og forskning
Kunnskap og verktøy: Materialer og tekniske data · Nedlastinger · FAQ · Om oss