Ofte stilte spørsmål om vibrasjonsdemping og vibrasjonsdempende matter

Temaer: Generelt · Industri · Laboratorier og måleteknikk · Montering og lagring · Kalkulator og dimensjonering

FAQ – vibrasjonsdempende matter generelt

1. Hva er vibrasjonsdempende matter?

Vibrasjonsdempende matter er elastiske underlag av gummi, resirkulert gummigranulat, polyuretan eller spesielle elastomerer. De reduserer vibrasjoner, rystelser og strukturlyd ved å isolere maskiner, apparater eller måleinstrumenter fra underlaget.

2. Hvordan virker vibrasjonsdempende matter og puter?

Vibrasjonsdempende matter er elastiske gummimatter eller komposittmaterialer som effektivt demper svingninger, vibrasjoner og støt. De beskytter maskiner, gulv og bygningskonstruksjoner mot skader og reduserer samtidig støy og rystelser.

3. Hva brukes vibrasjonsdempende matter til?

Vibrasjonsdempende matter brukes overalt der maskiner, anlegg eller apparater skaper vibrasjoner og rystelser som kan påvirke drift, omgivelser eller bygningskonstruksjoner negativt. De brukes til vibrasjonsdemping, vibrasjonsisolering og støyreduksjon – både i industri, næringsbygg og privat.

I industrien brukes vibrasjonsdempende matter ofte under CNC-maskiner, dreie- og fresemaskiner, kompressorer, pumper, hydraulikkaggregater, generatorer, presser eller transformatorer. Den elastiske opplagringen hindrer at vibrasjoner overføres til fundamentet eller naboanlegg, noe som reduserer vedlikeholdsbehov, maskinstans og materialtretthet betydelig.

I byggebransjen brukes vibrasjonsdempende matter til strukturlydisolering og isolering av fundamenter, heissjakter, trapperom og tekniske rom. De hindrer at vibrasjoner brer seg via bærende bygningsdeler til tilstøtende rom – et viktig bidrag til lydisolering og bygningens stabilitet.

Også innen drift og forvaltning av bygg brukes vibrasjonsdempende matter, for eksempel under klimaanlegg, ventilasjonsaggregater, varmepumper, kjøleaggregater eller vaskemaskiner. Slik reduseres sjenerende støy, og apparatenes levetid forlenges.

I verksteder, laboratorier og prøvestander hindrer mattene at følsomme måleinstrumenter påvirkes av vibrasjoner. Innen transport og logistikk beskytter de følsomt utstyr eller gods mot rystelser under drift eller lagring.

Oppsummert sørger vibrasjonsdempende matter for:

• Mindre behov for vedlikehold
• Effektiv vibrasjonsdemping og strukturlydisolering
• Stabil og sikker maskindrift
• Støyreduksjon og bedre arbeidsmiljø
• Beskyttelse av bygningskonstruksjoner og fundamenter

4. Hvilke fordeler gir vibrasjonsdempende matter?

• Mindre vibrasjoner og støy
• Beskyttelse av maskiner og fundamenter
• Lengre levetid for anlegg
• Bedre arbeidsmiljø
• Enkel montering uten spesialverktøy

5. Finnes det ulike tykkelser og størrelser?

Ja, vibrasjonsdempende matter finnes i ulike tykkelser (5–50 mm) og plateformater. Også skreddersydde tilskjæringer etter kundens spesifikasjon er mulig – ideelt for maskinfundamenter eller spesialkonstruksjoner.

---

FAQ – vibrasjonsdempende matter for industrien

1. Hva brukes vibrasjonsdempende matter til i industrien?

De brukes under CNC-maskiner, dreiebenker, fresemaskiner, presser, pumper, kompressorer, generatorer, produksjonslinjer og store aggregater. Målet er å minimere vibrasjoner, beskytte fundament og omgivelser og forlenge maskinenes levetid.

2. Hvilke fordeler gir vibrasjonsdempende matter i industrien?

• Reduserte maskin- og fundamentvibrasjoner
• Mindre lydoverføring (strukturlyd)
• Mindre vedlikehold og kortere driftsstans
• Høyere presisjon i maskindriften
• Beskyttelse av tilstøtende bygg eller målesystemer

3. Hvilke materialer brukes?

Vanlige materialer for vibrasjonsdempende matter er:

• Natur- og syntetisk gummi (NR, SBR)
• Nitrilgummi (NBR) for områder med olje eller kjemikalier
• Polyuretanelastomerer (PU/PUR)
• Spesialelastomerer (f.eks. silikon, HNBR)
• Resirkulert gummigranulat for høy trykkbelastning

Mange matter består av resirkulert gummi, noe som gjør dem særlig miljøvennlige og bærekraftige.

4. Hvordan velger jeg riktig vibrasjonsdempende matte?

Viktige materialegenskaper ved valget er elastisitet, demping, hardhet (Shore A), setning (varig deformasjon), aldringsbestandighet, svelling, kjemisk bestandighet og temperaturbestandighet.

Viktige kriterier ved valg av riktig vibrasjonsdempende løsning:

• Maskinens vekt, opplagerflate og lastfordeling
• Svingefrekvens og amplitude
• Miljø: innendørs/utendørs, oljer, kjemikalier, UV, temperatur
• Shore-hardhet og trykkbelastbarhet
• Langtidsdeformasjon (krypning/setning)
• Krav til egenfrekvens og demping
• Krav fra maskindirektivet eller arbeidsmiljøregelverket

5. Kan vibrasjonsdempende matter brukes utendørs?

Ja, forutsatt at mattene tåler UV-stråling, ozon, fukt og kulde.
Viktig: Temperaturvekslinger og vær påvirker aldring og elastisitet.

6. Hvor lenge varer vibrasjonsdempende matter?

Ved faglig riktig dimensjonering og montering typisk 10–20 år – avhengig av materiale, last og miljø.
Påvirkningsfaktorer: langtidsbelastning, miljø, kjemikalier, setningsegenskaper, elastomerens kvalitet.

7. Hvilke alternativer finnes til vibrasjonsdempende matter?

Det finnes ulike alternativer og supplementer til klassiske vibrasjonsdempende matter/puter – avhengig av bruksområde og vibrasjonsintensitet:

• Fjærlagre eller stålfjærpakker
• Pneumatiske eller hydrauliske luftlagre
• Maskinsko med elastomerinnsats
• Vibrasjonsdempende fundamentisolering
• Fullstendig isolerte maskinfundamenter

Disse alternativene velges når det kreves høyere dempeytelse, spesielle frekvensområder eller strukturell isolering.

8. Hvilke feil skjer ofte ved valg og montering?

• Manglende beregning av den faktiske lasten
• Bruk av uegnede materialer (f.eks. ikke oljebestandige)
• Ujevn lastfordeling
• Delvis anlegg → gir dårlig demping
• Ingen måling eller validering etter montering
  Wikivibra påpeker: Elastomerdeler bør ligge an mot underlaget over hele flaten.
• For lav vekt på bare noen få kg (f.eks. ved vanlige laboratorieapparater) – da fungerer ikke de vibrasjonsdempende mattene

---

FAQ – vibrasjonsdempende matter for laboratorier og måleteknikk

1. Hvorfor er vibrasjonsdempende matter så viktige i laboratoriet?

Presisjonsutstyr som mikroskoper, vekter, måle- og testinstrumenter er følsomme for selv de minste vibrasjoner. Allerede minimale rystelser kan forfalske målinger eller forringe oppløsningen. Isolering gir stabile og reproduserbare resultater.

2. Hvilke krav skiller laboratoriet fra industrien?

• Lavere laster, men høyere krav til presisjon
• Behov for svært lave egenfrekvenser
• Høy demping ved små amplituder
• Renromsegnet utførelse mulig
• Temperaturstabile materialer (liten materialdrift)

3. Hvilke materialer egner seg spesielt for laboratorier?

• Polyuretanelastomerer med høy indre demping
• Spesialpolymerer med definert egenfrekvens
• Høydempende materialer (gummi, PU, viskoelastiske materialer)
• Sandwichsystemer av gummi–metall eller gummi–PU

Utvalgskriterier er blant annet:

• Strukturlydisolering
• Dempeegenskaper
• Elastisitet og hysterese

4. Hvordan velger man riktig matte for laboratorieutstyr?

• Bestemmelse av apparatets egenfrekvens
• Bestemmelse av omgivelsenes forstyrrelsesfrekvenser
• Valg av et materiale med lav overføringsgrad
• Tilpasning til vekt og opplagerflate
• Eventuelt kombinasjon med isolasjonsplattformer eller tunge plater

5. Kan man bruke industrielle vibrasjonsdempende matter i laboratoriet?

Bare delvis. Industrimatter er ofte konstruert for høye laster og store amplituder.
For laboratoriepresisjon kreves imidlertid:

• lavere egenfrekvenser
• definerte dempekurver
• lavere stivhet

6. Hva må man passe på ved montering i laboratoriet?

• Anlegg over hele flaten uten luftlommer
• Jevn vektfordeling
• Ingen stiv kobling til bordrammer eller stativer
• Validering ved måling etter installasjon
  Wikivibra-råd: Elastomerer bør monteres spenningsfritt.

7. Hvilke feil skjer ofte i laboratoriet?

• For lav vekt på laboratorieapparatet
• Valg av en for hard matte → dårlig isolering
• Egenfrekvensene tas ikke i betraktning
• Ingen kontroll etter installasjon
• Kombinasjon med ustabile laboratoriebord
• Temperatur- eller fuktpåvirkning blir oversett

8. Hvilke vibrasjonsdempende løsninger egner seg for følsomme måleinstrumenter?

For følsomme måleinstrumenter, presisjonsvekter eller laboratorieutstyr kreves svært effektive vibrasjonsdempende systemer, fordi selv de minste vibrasjoner kan forfalske måleresultatene. Den spesielle utfordringen er her ofte den lave vekten til instrumentene.

Egnede løsninger er:

• Vibrasjonsdempende plater eller vibrasjonsfrie bord, også som vibrasjonsdempende bord med granitt med elastisk opplagring og stor egenmasse for optimal vibrasjonsisolering. Som en særlig spesialitet tilbyr vi også vibrasjonsdempende mikroskopbord for renrom (lenkene går til nettbutikker på tysk).
• Spesielle gummiputer eller elastomerlagre med svært lav egenfrekvens for presisjonsutstyr.
• Fjærlagre eller luftfjærsystemer som utjevner vibrasjoner aktivt eller passivt.
• Avanserte aktive dempesystemer med sensor- og reguleringsteknikk – ideelle for laboratorier, prøvestander eller optiske målesystemer.

Disse løsningene minimerer selv de minste rystelser og gir stabile, reproduserbare måleresultater.

---

FAQ – montering, håndtering og lagring

Hvordan sikrer jeg maskinen mot forskyvning uten å lage en lydbro?

Mange maskiner står sikkert på sklihemmende matter uten bolting. Trengs det feste, isolerer du boltene med elastiske hylser og underlagsskiver, slik at det ikke oppstår stiv kontakt mellom maskin og gulv; alternativt egner sideanslag med elastisk mellomlag seg. Hvorfor stive forbindelser ødelegger virkningen, forklarer veiledningen Hvorfor en vibrasjonsdempende matte ikke virker.

Kan jeg skjære til eller lime matter selv?

I prinsippet ja – sørg for rene, rette snittkanter og for at den belastede flaten etter tilskjæringen fortsatt passer til valgt belastningsklasse. Ved liming må limet passe til materialet og verken herde matten eller stikke ut på siden som lydbro; ved behov oppgir vi et egnet lim for produkttypen. Alternativt leverer vi tilskjæringer, strimler og puter etter mål via hurtigforespørselen.

Hvordan lagrer jeg matter før montering?

Lagre matter og puter tørt, helst flatt og beskyttet mot direkte sol, varmekilder og ozon (f.eks. i nærheten av elektromotorer eller sveiseapparater). Ikke knekk rullevare, og ikke sett tunge laster punktvis oppå. Materialinformasjon finner du i databladene under nedlastinger.

---

FAQ – isolasjonskalkulator og dimensjonering

Hvordan regner jeg om turtall til eksitasjonsfrekvens?

Del turtallet i o/min på 60 – resultatet er eksitasjonsfrekvensen i Hz. En pumpe med 1 450 o/min eksiterer altså med rundt 24 Hz, en motor med 3 000 o/min med 50 Hz. Ved transformatorer er dobbel nettfrekvens avgjørende, i 50 Hz-nett altså 100 Hz. Isolasjonskalkulatoren regner om turtallet automatisk.

Hvorfor må frekvensforholdet ligge over √2?

Under η = √2 ≈ 1,41 overfører en elastisk opplagring vibrasjonene fullt ut eller forsterker dem til og med; rundt η = 1 oppstår resonans. Først over √2 begynner isolasjonsvirkningen, og den øker med økende forhold. I praksis tilstreber man derfor et forhold på minst ca. 3 – mer om frekvensforhold i ordlisten.

Hvilken isolasjonsgrad er fornuftig for mitt bruksområde?

Det avhenger av hvor følsomme omgivelsene er og hvilke krav som gjelder, for eksempel fra lydkrav eller naboer. Forenklet gir et frekvensforhold på 3 beregningsmessig rundt 88 % og et forhold på 4 rundt 93 % isolasjonsgrad (udempet, veiledende verdier). For presisjonsutstyr eller rom som skal beskyttes, trengs som regel lavere avstemming – den bindende dimensjoneringen gjøres prosjektspesifikt. Et første overslag gir isolasjonskalkulatoren.

Hvor mange dB tilsvarer en isolasjonsgrad på 90 %?

Ved 90 % isolasjonsgrad overføres fortsatt 10 % av vibrasjonen (overføringsfaktor T = 0,1). Etter dB = 20 · log10(1/T) tilsvarer det rundt 20 dB; 99 % tilsvarer rundt 40 dB. Dette er forenklede veiledende verdier uten demping – mer om innsettingsdemping i ordlisten.

Hvilken frekvens bruker jeg når det finnes flere eksitasjonskilder (motor, pumpe, skovlfrekvens)?

Avgjørende er som regel den laveste relevante eksitasjonsfrekvensen, fordi den ligger nærmest opplagringens egenfrekvens. Høyere frekvenser, for eksempel skovl- eller tanninngrepsfrekvenser, blir ved riktig avstemming som regel også isolert. Kontroller den laveste frekvensen i isolasjonskalkulatoren, og oppgi alle kjente eksitasjonskilder i forespørselen.

Hva skjer ved oppstart når maskinen passerer resonansen?

Ved oppstart og nedkjøring passerer eksitasjonsfrekvensen kortvarig opplagringens egenfrekvens, og vibrasjonene kan øke betydelig. Elastomerens demping begrenser denne forsterkningen. Kritisk blir det når maskinen blir værende lenge i resonansområdet, for eksempel ved langsom oppstart eller turtallsregulert drift – da bør avstemmingen kontrolleres spesielt. Se også resonans i ordlisten.

Hvorfor avviker den dynamiske stivheten fra den statiske?

Elastomerer reagerer stivere på raske, små svingebevegelser enn på en langsomt påført statisk last. Den dynamiske stivheten ligger derfor som regel over den statiske, og den faktiske egenfrekvensen blir litt høyere enn beregnet ut fra den statiske innfjæringen. Nettkalkulatoren bruker et forenklet overslag; derfor dimensjonerer vi hver løsning prosjektspesifikt. Mer om dynamisk stivhet i ordlisten.

Bruksområder: Transformatorer · Pumper og kompressorer · CNC-maskiner og presser · Tekniske installasjoner og varmepumper · Jernbane og trafikk · Skip og offshore · Bygg og fundamenter · Laboratorier og forskning
Kunnskap og verktøy: Materialer og tekniske data · Isolasjonskalkulator · Matte, maskinsko eller fjær? · Virker ikke matten? · Nedlastinger · Standarder og regelverk · Ordliste · FAQ · Forespørselskonfigurator