Materialer og tekniske data

Vibrasjonsdempende matter: materialer, systemer og tekniske data

Hvilken vibrasjonsdempende matte som er riktig, avhenger av last, frekvens og miljø. Her finner du en oversikt over systemene våre, lastområder og de viktigste reglene for dimensjonering.

Veiledende verdier og produktdata
Opplysningene på denne siden er typiske verdier for materialfamiliene vi leverer. De er ment for forhåndsvalg. Hvilken konkret produkttype som brukes, oppgir vi i tilbudet – sammen med gjeldende datablad (innfjærings- og egenfrekvenskurver, temperaturområde, mediebestandighet, databladversjon) og den dokumentasjonen som foreligger for typen.

Vibrasjonsdempende matte, strimler og puter tilskåret etter mål (illustrasjon)
Leveringsformer: heldekkende matte, strimler og puter – i ett eller flere lag (illustrasjon)

Oversikt over systemene våre

PUR-bundne gummigranulat- og fibermatter

  • Statiske langtidslaster fra ca. 0,02 til 1,5 N/mm² i åtte stivhetsklasser
  • Progressiv fjærkarakteristikk – tilnærmet konstant egenfrekvens over et bredt lastområde
  • Egenfrekvenser fra ca. 10 Hz (avhengig av last og tykkelse)
  • Standardtykkelse 10 mm, kan legges i ett eller flere lag
  • Levering som rullevare (ca. 1,25 m × 8 m) eller tilskåret, som strimler og puter
  • Av resirkulert gummi – miljødeklarasjoner (EPD) foreligger for enkelte typer og stilles til rådighet for den konkrete typen på forespørsel

Blandetcellede PUR-elastomerer (skumelastomerer)

  • Tolv typer for statiske langtidslaster fra ca. 0,002 til 2,5 N/mm²
  • Svært lav avstemming: egenfrekvenser ned til ca. 8–10 Hz – også ved høye laster
  • Høy varig elastisitet og liten permanent deformasjon
  • Tykkelser opptil 50 mm, kan kombineres i flere lag
  • For utvalgte typer foreligger tyske generelle byggtekniske godkjenninger (abZ) – dokumentasjonen knyttes til den aktuelle typen i tilbudet
  • Ideelt for tekniske installasjoner, varmepumper, maskiner og elastisk opplagring av bygg

Belastningsklasser: gummigranulat- og fibermatter

G1 til G8 er våre ordningsklasser for forhåndsvalg. I tilbudet knytter vi hver klasse til en konkret, leverbar produkttype med datablad.

StivhetsklasseStatisk langtidslast opptilTypiske bruksområder
G1 – svært myk0,02 N/mm²lette apparater, trinnlyd, lette tekniske installasjoner
G20,05 N/mm²ventilasjonsaggregater, små varmepumper, isolering av påstøp
G30,10 N/mm²klimaaggregater, pumper, tekniske rom
G40,12 N/mm²aggregater på sokler, tørrkjølere
G50,15 N/mm²kompressorer, nødstrømsaggregater
G60,30 N/mm²maskinfundamenter, transformatorer, verktøymaskiner
G70,80 N/mm²tunge maskiner, presser, store transformatorer
G8 – svært stiv1,50 N/mm²tunglast, punktlaster, stanser, fundamentopplagring

Bæreevne per putestørrelse (gummigranulat G1–G8)

Tabellen viser hvilken statisk langtidslast én kvadratisk pute tar opp per belastningsklasse opp til øvre klassegrense – beregnet som flatetrykk × puteareal ÷ 9,81 og avrundet. For isolasjonsvirkningen bør puten belastes i midtre til øvre del av klassen, altså ikke vesentlig under disse verdiene.

KlasseLangtidslast opptilPute 50 × 50 mmPute 100 × 100 mmPute 150 × 150 mmPute 200 × 200 mm
G10,02 N/mm²ca. 5 kgca. 20 kgca. 46 kgca. 82 kg
G20,05 N/mm²ca. 13 kgca. 51 kgca. 115 kgca. 204 kg
G30,10 N/mm²ca. 25 kgca. 102 kgca. 229 kgca. 408 kg
G40,12 N/mm²ca. 31 kgca. 122 kgca. 275 kgca. 489 kg
G50,15 N/mm²ca. 38 kgca. 153 kgca. 344 kgca. 612 kg
G60,30 N/mm²ca. 76 kgca. 306 kgca. 688 kgca. 1 223 kg
G70,80 N/mm²ca. 204 kgca. 815 kgca. 1 835 kgca. 3 262 kg
G81,50 N/mm²ca. 382 kgca. 1 529 kgca. 3 440 kgca. 6 116 kg

Forenklet beregning, veiledende verdier for statisk langtidslast per pute – den bindende dimensjoneringen gjøres prosjektspesifikt. Støtlaster, dynamiske krefter og ujevn lastfordeling (f.eks. eksentrisk tyngdepunkt) må trekkes fra eller vurderes særskilt. Eksempel: En maskin på 1 200 kg på fire puter 150 × 150 mm belaster hver pute med ca. 300 kg – det ligger innenfor klasse G5 (opptil ca. 344 kg per pute). Kontroller verdiene dine med isolasjonskalkulatoren.

Belastningsklasser: PUR-elastomerer

LastområdeStatisk langtidslast opptilOppnåelig egenfrekvens*
svært lett0,011–0,028 N/mm²ned til ca. 9 Hz
lett0,042–0,055 N/mm²ned til ca. 9 Hz
middels0,11–0,22 N/mm²ned til ca. 8 Hz
middels tung0,30–0,45 N/mm²ca. 8 Hz
tung0,60–0,85 N/mm²ca. 8–9 Hz
svært tungopptil 2,5 N/mm²ca. 8 Hz

* Avhengig av belastning, tykkelse og antall lag. Alle verdier er veiledende for statisk langtidslast; kortvarige spisslaster kan ligge høyere. Den bindende dimensjoneringen gjøres prosjektspesifikt.

Slik velger du riktig belastningsklasse

  • Beregn flatetrykket: vekt [kg] × 9,81 ÷ belastet flate [mm²] = flatetrykk [N/mm²]
  • Velg belastningsklasse: Materialet bør arbeide i midtre til øvre del av tillatt langtidslast – for lite belastede matter er for stive og isolerer dårlig.
  • Kontroller frekvensen: Opplagringens egenfrekvens må ligge godt under eksitasjonsfrekvensen (forhold > √2, helst ≥ 3).
  • Tilpass flaten: Er trykket for lavt, legges matten ikke heldekkende, men som strimler eller puter – slik øker trykket til optimalt område.

→ Prøv vår nettkalkulator for flatetrykk og isolasjonsgrad.

→ Alle data samlet som PDF: Last ned teknisk datablad

Elastomerer sammenlignet

MaterialeStyrkerBegrensninger
Naturgummi (NR)svært god elastisitet og dynamiske egenskaper, liten setningikke oljebestandig og bare delvis værbestandig
SBRkostnadseffektiv, gode mekaniske egenskaperikke oljebestandig
EPDMsvært god bestandighet mot vær, ozon og UVikke bestandig mot mineraloljer og fett
NBRbestandig mot oljer, fett og drivstoffbegrenset bestandighet mot ozon og UV
CR (kloropren)balansert: vær, olje, flammehemmingmiddels kuldefleksibilitet
Silikon (VMQ)svært bredt temperaturområde, fysiologisk ufarliglavere mekanisk styrke
PU / PURsvært høy belastbarhet og slitestyrkevær oppmerksom på hydrolyse ved vedvarende varmt vann

Mediebestandighet – oversikt

MaterialeMineraloljer, fettOzon, UV, værTemperatur
Naturgummi (NR)ikke bestandigdelvismiddels område; akselerert aldring ved varme
SBRikke bestandigdelvismiddels område
EPDMikke bestandigsvært godgod, også ved forhøyede temperaturer og varmt vann
NBRgodbegrensetmiddels område
CR (kloropren)middelsgodmiddels område, middels kuldefleksibilitet
Silikon (VMQ)delvissvært godsvært bredt område, høyt og lavt
PU / PURgodgodmiddels område; vær oppmerksom på hydrolyse ved vedvarende varmt vann

Kvalitativ orientering for materialfamiliene. Den faktiske bestandigheten avhenger av blanding, medium, konsentrasjon, temperatur og eksponeringstid; kjølesmøremidler, syrer og baser må alltid kontrolleres i det enkelte tilfelle. Gummigranulatmatter består hovedsakelig av resirkulert gummi og er som regel ikke beregnet for vedvarende oljekontakt. Brannegenskaper og temperaturområde avhenger av typen – opplysninger står i databladet for produkttypen som oppgis i tilbudet.

Shore-hardhet – hva den sier

Shore A-hardheten beskriver overflatens motstand mot inntrengning av et standardisert prøvelegeme (ISO 7619). Elastomerer for vibrasjonsteknikk ligger som regel mellom ca. 30 og 90 Shore A – typisk er rundt 45 (myk), 55 (middels) og 70 Shore A (hard). For dimensjoneringen er likevel ikke hardheten alene avgjørende, men elementets fjærkarakteristikk: Den bestemmer innfjæring og egenfrekvens.

Langtidsegenskaper: setning, krypning, kompresjonssett

Elastomerer deformeres under langtidslast ikke bare umiddelbart, men også langsomt videre. Denne krypningen fører til en setning av den opplagrede maskinen. For mange elastomerer skjer en stor del av dette i den første tiden etter belastning; deretter øker den langt langsommere. Hvor mye en opplagring setter seg totalt, avhenger av materiale, flatetrykk, tykkelse, temperatur og belastningstid.

Et viktig nøkkeltall for tilbakefjæringsevnen er kompresjonssett etter ISO 815: Det beskriver hvor stor andel av en definert sammentrykning som blir varig etter avlastning. En lav verdi tyder på gode langtidsegenskaper. Konkrete verdier for krypning og kompresjonssett finner du i databladet for den aktuelle produkttypen; en oversikt over prøvingsstandardene gir siden Standarder og regelverk.

  • Hold deg innenfor anbefalt lastområde: Overbelastning øker setning og krypning betydelig.
  • Planlegg for innledende setning: Kontroller oppretting av koblinger, aksler og tilkoblinger etter den første driftsperioden.
  • Ta hensyn til miljøet: Varme, olje, ozon og UV akselererer aldringen av uegnede materialer.
  • Kontroller regelmessig: Synlige sprekker, herding, svelling eller ujevn setning er tegn på at lageret bør skiftes.

Monterings- og bruksregler

  • Belast elastomerlagre helst på trykk – skjær er som regel tillatt, strekkbelastning skader materialet varig.
  • Sørg for heldekkende anlegg: plant, rent underlag, ingen fremmedlegemer mellom lager og underkonstruksjon.
  • Fordel lasten så jevnt som mulig og tilpass lagrene til maskinens tyngdepunkt for å unngå vippesvingninger.
  • Monter uten stor kraft, og ikke skad overflatene med verktøy.
  • En stor del av setningen skjer for mange elastomerer de første dagene under last; avgjørende er krypkurven til det aktuelle materialet. Kontroller og etterjuster presist opprettede maskiner (f.eks. koblinger, aksler) etter den innledende setningen.
  • Utfør også stive forbindelser (rør, kabelbruer, skruer) elastisk – ellers oppstår lydbroer.
  • Kontroller medier og temperaturer på forhånd og velg materialet deretter.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor demper gummi strukturlyd bedre enn betong eller stål?

Lyd brer seg langt langsommere i gummi enn i betong eller stål. I tillegg omdanner elastomeren en del av vibrasjonsenergien til varme. Et elastisk mellomlag bryter derfor overføringsveien mellom maskin og byggverk.

Hva skjer hvis matten belastes for lite?

Da fjærer den knapt inn, egenfrekvensen forblir høy og isolasjonsvirkningen er liten. Løsningen er en mykere belastningsklasse eller en mindre opplagerflate (strimler eller puter).

Kan jeg legge flere lag oppå hverandre?

Ja. Flere lag øker innfjæringen og senker egenfrekvensen. Lagene bør da legges heldekkende og sikret mot forskyvning.

Hva er kompresjonssett, og hvorfor er det viktig?

Kompresjonssett angir hvor stor del av en sammentrykning som blir varig etter avlastning; det prøves etter ISO 815. En lav verdi betyr at lageret beholder høyden og fjærvirkningen godt over lang tid. Verdien for en konkret type finner du – hvis den er prøvd – i databladet; begrepet forklares i ordlisten.

Hvor mye setter en matte seg over årene?

Det avhenger av materiale, flatetrykk, temperatur og belastningstid. For mange elastomerer skjer en stor del av setningen den første tiden under last, deretter går krypningen langt langsommere. Den som bruker matten innenfor anbefalt lastområde, begrenser setningen; avgjørende er krypkurven i databladet til produkttypen.

Hvilken brannklasse har materialene?

Brannegenskapene avhenger av materiale og type. Om og hvilken klassifisering som foreligger for en produkttype – for eksempel for skinnekjøretøy etter EN 45545-2 –, oppgir vi i tilbudet. En oversikt over regelverkene finner du under Standarder og regelverk.

Gummigranulatmatte eller PUR-elastomer – hva er forskjellen?

Gummigranulatmatter dekker i åtte klasser statiske langtidslaster fra ca. 0,02 til 1,5 N/mm² og oppnår egenfrekvenser fra ca. 10 Hz – en økonomisk løsning for mange maskiner. PUR-elastomerer går fra ca. 0,002 til 2,5 N/mm², gir lavere avstemming ned til ca. 8–10 Hz og har liten permanent deformasjon. Hvilken løsning som passer, viser et overslag med isolasjonskalkulatoren.

Egner resirkulerte matter seg ved kontakt med olje eller kjølesmøremidler?

Gummigranulatmatter av resirkulert gummi er som regel ikke beregnet for vedvarende kontakt med mineralolje eller kjølesmøremidler. Ved regelmessig kontakt anbefales et oljebestandig materiale som NBR eller en oppbygging som beskytter matten mot mediet. Oppgi mediet i hurtigforespørselen – så kontrollerer vi bestandigheten for den konkrete typen.

Få opplagringen din dimensjonert

Send oss vekt, oppstillingsflate og turtall – så anbefaler vi riktig system og riktig belastningsklasse.

Bruksområder: Transformatorer · Pumper og kompressorer · CNC-maskiner og presser · Tekniske installasjoner og varmepumper · Jernbane og trafikk · Skip og offshore · Bygg og fundamenter · Laboratorier og forskning
Kunnskap og verktøy: Nedlastinger (PDF) · Materialer og tekniske data · Isolasjonskalkulator · Matte, maskinsko eller fjær? · Virker ikke matten? · Standarder og regelverk · Ordliste · FAQ · Forespørselskonfigurator