Ordliste for vibrasjonsisolering

Fra egenfrekvens til overføringsfaktor: Her forklarer vi de viktigste fagbegrepene om vibrasjonsdempende matter, elastisk opplagring og strukturlyd – kort, praktisk og med henvisninger til sider med mer informasjon. Talleksempler er forenklede veiledende verdier; den bindende dimensjoneringen gjøres prosjektspesifikt.

Gå til: B · D · E · F · I · K · L · M · O · R · S · T · V

B

Belastningsklasse

Belastningsklasser ordner elastiske materialer etter tillatt statisk langtidslast. Gummigranulatmattene våre er inndelt i klassene G1 (opptil 0,02 N/mm²) til G8 (opptil 1,50 N/mm²); PUR-elastomerer dekker ca. 0,002 til 2,5 N/mm². Riktig klasse følger av flatetrykket. Alle klassene finner du under Materialer og tekniske data.

D

Demping

Demping er omdanning av vibrasjonsenergi til varme, i elastomerer gjennom indre friksjon i materialet. Den begrenser svingningsforsterkningen ved resonans, for eksempel når en maskin starter opp. I isolasjonsområdet reduserer høyere demping isolasjonsvirkningen noe. Nøkkeltallet er ofte tapsfaktoren; ikke å forveksle med vibrasjonsisolering, som bryter overføringsveien.

Dynamisk stivhet

Dynamisk stivhet er stivheten til et elastisk element under svingende belastning. For elastomerer ligger den som regel over den statiske stivheten og avhenger av frekvens, amplitude og forlast. Derfor ligger den faktiske egenfrekvensen som regel litt høyere enn beregnet ut fra den statiske innfjæringen. Den måles for eksempel etter ISO 10846.

E

Egenfrekvens

Egenfrekvensen f₀ er frekvensen et elastisk opplagret system svinger fritt med etter et støt. Den avhenger av massen og stivheten til opplagringen og kan forenklet anslås ut fra den statiske innfjæringen: f₀ ≈ 15,76 / √(innfjæring i mm) Hz. For effektiv isolering må den ligge godt under eksitasjonsfrekvensen. Du kan anslå den med isolasjonskalkulatoren vår.

Eksitasjonsfrekvens

Eksitasjonsfrekvensen er frekvensen til kraften en maskin overfører til oppstillingen. For roterende maskiner gjelder forenklet: turtall i o/min ÷ 60 = frekvens i Hz (f.eks. 1 500 o/min → 25 Hz). Transformatorer brummer først og fremst med dobbel nettfrekvens, i 50 Hz-nett altså med 100 Hz. Sammen med egenfrekvensen gir den frekvensforholdet.

F

Fjærkarakteristikk

Fjærkarakteristikken viser sammenhengen mellom last og innfjæring for et lager. Ved lineær karakteristikk øker innfjæringen proporsjonalt med lasten; ved progressiv karakteristikk blir lageret stivere med økende last. En progressiv karakteristikk, som hos gummigranulatmattene våre, holder egenfrekvensen tilnærmet konstant over et bredt lastområde. Kurvene finner du i databladet for den aktuelle produkttypen.

Flatetrykk

Flatetrykk er last per belastet flate: vekt [kg] × 9,81 ÷ flate [mm²] = flatetrykk [N/mm²]. Det avgjør hvilken belastningsklasse som passer. Er det for lavt, forblir matten for stiv; er det for høyt, er det fare for for stor innfjæring og setning. Du kan beregne det med isolasjonskalkulatoren vår.

Frekvensforhold

Frekvensforholdet η er forholdet mellom eksitasjonsfrekvens og egenfrekvens (η = f_eks / f₀). Isolasjonsvirkning oppstår først ved η > √2 ≈ 1,41; under dette overføres vibrasjonene eller forsterkes til og med. I praksis tilstreber man et forhold på minst ca. 3.

I

Innfjæring

Innfjæring er sammentrykningen av et lager under maskinens statiske last. Jo større innfjæringen er, desto lavere blir opplagringens egenfrekvens. Den avhenger av flatetrykk, materiale, tykkelse og antall lag og leses av fjærkarakteristikken i databladet.

Innsettingsdemping

Innsettingsdemping angir i desibel hvor mye et elastisk element reduserer den overførte vibrasjonen sammenlignet med stiv oppstilling. Forenklet gjelder: dB = 20 · log₁₀(1/T) med overføringsfaktoren T. En isolasjonsgrad på 90 % tilsvarer dermed ca. 20 dB, 99 % ca. 40 dB.

Isolasjonsgrad

Isolasjonsgraden angir hvor stor andel av vibrasjonseksitasjonen som ikke overføres til underlaget. Uten demping gjelder forenklet: isolasjonsgrad = 1 − 1/(η² − 1), med frekvensforholdet η. Ved η = 3 gir det beregningsmessig rundt 88 % (forenklet eksempel, veiledende verdi). Den tilsvarer 1 minus overføringsfaktoren.

K

Kildeisolering

Ved kildeisolering (også aktiv isolering) opplagres vibrasjonskilden – for eksempel en pumpe, en kompressor eller en presse – elastisk, slik at minst mulig vibrasjoner når fundament og bygg. Motstykket er mottakerisolering. Hvilke opplysninger som trengs for dimensjoneringen, beskriver EN 1299 (se Standarder og regelverk).

Kompresjonssett

Kompresjonssett beskriver hvor stor andel av en sammentrykning som blir varig etter avlastning. Det prøves etter ISO 815 under fastsatt deformasjon, temperatur og varighet og angis i prosent. En lav verdi tyder på god tilbakefjæringsevne og gunstige langtidsegenskaper. Se også krypning og Standarder og regelverk.

Krypning

Krypning betegner den langsomme økningen i deformasjonen av et materiale under konstant last. For elastomerer skjer en stor del av dette den første tiden etter belastning; følgen er en setning av maskinen. Avgjørende er krypkurven for det aktuelle materialet i databladet. Se også kompresjonssett og Materialer og tekniske data.

L

Luftlyd

Luftlyd er lyd som brer seg gjennom luften og høres direkte. En vibrasjonsdempende matte reduserer den ikke direkte, bare strukturlydandelen. Mot direkte utstrålt luftlyd hjelper innkapsling eller lydhetter.

Lydbro

En lydbro er en stiv forbindelse som går utenom den elastiske opplagringen – for eksempel en stiv rørledning, en kabelbru, en bolt uten elastisk hylse eller mørtel i kanten av matten. Via den når strukturlyd forbi lageret og inn i byggverket. Allerede én enkelt lydbro kan svekke virkningen av en matte betydelig.

M

Masse-fjær-system

Et masse-fjær-system er den enkleste modellen av en elastisk opplagring: en masse (maskin eller fundament) hviler på en fjær (matte, pute eller fjærelement). Av masse og stivhet følger egenfrekvensen. I jernbanebygging betegner begrepet dessuten en overbygning der et tungt betongtrau opplagres elastisk – se Jernbane og trafikk.

Mottakerisolering

Ved mottakerisolering (også passiv isolering) beskyttes et følsomt apparat mot vibrasjoner fra omgivelsene, for eksempel et mikroskop, en vekt eller en målemaskin. Motstykket er kildeisolering. Det fysiske grunnlaget er det samme; forstyrrelsesfrekvensene kommer her fra bygget, trafikk eller nabomaskiner. Se Laboratorier og forskning.

O

Overføringsfaktor

Overføringsfaktoren T (også transmissibilitet) er forholdet mellom overført og tilført vibrasjonsamplitude. Uten demping gjelder forenklet T = 1/(η² − 1) for η > √2. T > 1 betyr forsterkning, T < 1 isolering. Isolasjonsgraden er 1 − T; uttrykt i desibel gir det innsettingsdempingen.

R

Resonans

Resonans oppstår når eksitasjonsfrekvensen faller sammen med opplagringens egenfrekvens (frekvensforhold η ≈ 1). Vibrasjonene forsterkes da kraftig – bare begrenset av dempingen. Maskiner som passerer resonansområdet ved oppstart og nedkjøring, bør passere det raskt.

S

Shore-hardhet

Shore-hardheten (for elastomerer som regel Shore A) beskriver motstanden mot inntrengning av et standardisert prøvelegeme etter ISO 7619. Den er et nyttig materialnøkkeltall, men er ikke tilstrekkelig for dimensjoneringen. Avgjørende er lagerets fjærkarakteristikk, som også avhenger av form, tykkelse og belastning. Mer under Materialer og tekniske data.

Strukturlyd

Strukturlyd er lyd som brer seg i faste materialer – i fundamenter, dekker, vegger eller rørledninger. Andre steder stråles den ofte ut igjen som hørbar luftlyd, for eksempel som brumming i naborom. Vibrasjonsdempende matter bryter strukturlydveien mellom maskin og byggverk.

T

Tapsfaktor

Tapsfaktoren (ofte angitt som d eller tan δ) er et mål for dempingen i et materiale: forholdet mellom energien som omdannes til varme per svingning, og den lagrede elastiske energien. Elastomerer har en langt høyere tapsfaktor enn stålfjærer. Verdien avhenger av materiale, frekvens og temperatur og står – hvis oppgitt – i databladet.

Treghetsfundament

Et treghetsfundament er en tung blokk eller ramme (som regel av betong eller stål) mellom maskin og elastisk opplagring. Det øker den opplagrede massen, senker tyngdepunktet, fordeler lasten jevnt og reduserer maskinens bevegelser. Det brukes for eksempel ved pumper, kompressorer og maskiner med høyt tyngdepunkt for å begrense vippesvingninger. Se Pumper og kompressorer.

V

Vippesvingning

Vippesvingninger er dreie- eller slingrebevegelser hos en elastisk opplagret maskin om en horisontal akse. De oppstår særlig når tyngdepunktet ikke ligger midt over lagrene eller sitter svært høyt. Løsningen er en lagerplassering tilpasset tyngdepunktet og eventuelt et treghetsfundament. Mer i veiledningen Hvorfor en vibrasjonsdempende matte ikke virker.

↑ til toppen

Les mer: Materialer og tekniske data · Isolasjonskalkulator · Standarder og regelverk · Ordliste · FAQ · Nedlastinger